"Vi må få forbrenningsavgiften helt i mål". Tre grep for Innlandets grønne ambisjoner.

Innlandet har ambisjoner om å bli en nasjonal frontfigur innen sirkulærøkonomi og grønn industri. Etter at Innlandsporteføljen tidligere har belyst hvordan forbrenningsavgiften undergraver lokal verdiskaping, blir det nå enda tydeligere hvilke konkrete grep som må til for å realisere ambisjonene. Med flere innovative biohuber, blant annet Trehørningen på Hamar er regionen godt posisjonert for å skape nye verdier fra restressurser. Men for at potensialet skal realiseres, kreves det klare politiske grep, spesielt innenfor energisystemet og rammebetingelsene for avfallsforbrenning.

Eidsiva Bioenergi og Sirkula, som utgjør Trehørningen biohub på Hamar, er sentrale aktører i denne omstillingen. De mottar daglig rundt 200 tonn restavfall og sluttbehandler det under strenge miljøkrav. Produktet er energi som varmer opp blant annet Hamar by og omegn.

Filosofien er tydelig: «Det vi tar imot her, er det som ikke kan brukes til noe annet. Og så skal vi prøve å spille opp under at man får fart i sirkulærøkonomi, og får gjort de fornuftige tingene på forhånd.» forklarer Marit Storvik, direktør i Eidsiva Bioenergi AS, før hun fortsetter. «Derfor ser vi nå på et ettersorteringsanlegg, hvor vi kan ta inn avfallet som kommer fra husholdningene for å ta ut siste rest av plast og metall.»

Regjeringens nye samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi og hvordan vi har tilrettelagt for hubber gir Innlandet en god mulighet til å befeste vår posisjon i det sirkulære landskapet. Trehørningen er et eksempel på «industriell symbiose» der ressurser fra én virksomhet utnyttes av en annen.

Karbonfangst åpner også for å skape produkter av høy verdi. «Det er jo flere måter man kan tenke at den CO2-en kan komme til nytte på,» sier Storvik, og peker på muligheter fra flydrivstoff, karbonkreditter eller til kjøling av datasentre.

Det nylige samarbeidet med Betong Øst og Eidsiva om å utvikle nye løsninger som erstatter fossil gass og olje til fordel for fornybar er et ferskt eksempel på lokal verdiskaping og CO2-kutt.

En underkommunisert rolle er fjernvarmens bidrag til energisystemet. Avfallsforbrenningsanlegg er et «supereksempel« på hvordan spillvarme kan utnyttes, for å utnytte overskuddsenergien optimalt.

«Det som gjør fjernvarmen så effektiv med tanke på å frigjøre strøm i strømnettet, er jo fordi vi tar bort de toppene, som gjør at vi egentlig kan bruke strømmen i nettet bedre hele året,» forklarer Storvik.

Hun understreker at vekslingsforholdet er bemerkelsesverdig: «Tar du bort én del varme, så får du fire ganger så mye strøm tilgjengelig fordi du kan fordele det over hele året.» Dette er det «absolutt mest effektive du kan gjøre» for å frigjøre strømkapasitet påpeker Storvik.

For å illustrere potensialet: «Hvis vi hadde dobla fjernvarmeproduksjonen på Innlandet, så kunne vi ha frigjort nok effekt til fire Raufoss industriparker,» noe som representerer 2000-3000 arbeidsplasser.

Til tross for dette blir fjernvarmen ofte oversett i energidebatten: «Det snakkes veldig mye om problemene rundt vannkraft, vindkraft, og solkraft. Vi har ingenting imot noen av dem, men så ligger det liksom en løsning rett framfor nesen på oss som vi bare kan gjøre!» sier Storvik.

Regjeringens signal om å legge forbrenningsavgiften på svensk nivå har revitalisert store prosjekter hos Eidsiva Bioenergi. Imidlertid er det fortsatt usikkerhet rundt hva «svensk nivå» konkret innebærer.

«Forbrenningsavgiften har et godt formål, men står i veien for lokal verdiskaping. Konsekvensen er at norske bedrifter ikke er konkurransedyktige da de reelt sett har et avgiftsnivå som er dobbelt så høyt som det svenske,» understreket Storvik tidligere.

Hun legger til: «Vi må få den helt i mål.» Uten dette, sendes avfall til Sverige, og Norge taper verdiskaping og beredskap.

Dagens byggetekniske forskrifter gir ikke tilstrekkelige incentiver for vannbåren oppvarming i nye bygg. «Det blir egentlig til at du som utbygger kan velge å bruke panelovner. Og det er veldig rimelig med panelovner.» forklarer Terje Ruud Karlsen og legger til at selv offentlige etater i Norge kan velge elektrisk oppvarming der fjernvarme er tilgjengelig.

I Sverige og Danmark er det en selvfølge at fjernvarme velges.

Mange bygg ligger langs fjernvarmenettet, men bruker ikke fjernvarme. Dette representerer «lavthengende frukt» for å frigjøre strøm og kutte utslipp.

«Alle de boligene, husene og byggene som ligger oppå fjernvarmerøret i dag, men som ikke bruker fjernvarme, de må få insentiver til å faktisk konvertere til bruk av fjernvarme.» understreker Karlsen. Enova har allerede identifisert et stort potensial her.

Parallelt med disse kravene ser Storvik til Sverige og spesielt Värmland 2040.

«For nå er vi litt sånn… Vi har strategier og planer, men det blir fort at vi ikke klarer å holde oss i riktig retning.» sier Storvik, og peker på utfordringen med å «ikke prioritere nok» i forhold til slik de har gjort i Värmland.

Med disse konkrete tiltakene kan Innlandet sikre sin posisjon som en «leder innen sirkulær økonomi og klimaløsninger», skape nye arbeidsplasser og frigjøre verdifull strøm i en tid hvor samfunnet trenger det mest.

Som Per Gunnar Sveen (Ap), leder for hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune, påpekte etter møte i april i år: «Det handler rett og slett om å gi like muligheter for konkurranse og sikre økonomi i fjernvarmeanlegg i Norge,» og han vil drøfte saken med fylkesordføreren.

Det er en felles innsats som kreves for å realisere Innlandets fulle potensial.

Les mer om Innlandsporteføljens satsingsområder, og finn ut hvordan du og din virksomhet kan bidra til å bygge Innlandets bærekraftige framtid.

Kontakt Fredrik Holte Breien for å komme i gang.