Når vi snakker om innovasjon i Europa og Norge, er smart spesialisering en nøkkelstrategi. EU har i flere år understreket at regioner må bygge på egne styrker og utvikle økosystemer for innovasjon. Forskning viser at regioner som evner å konsentrere innsatsen, koble forskning, næringsliv og offentlige aktører i felles satsinger, oppnår både høyere innovasjonstakt og større økonomisk styrke.

I Norge er behovet stort: vi skal kutte klimagassutslippene, øke verdiskapingen, og bygge nye arbeidsplasser.

Innlandsporteføljen bygger på bredt samarbeid: 14 huber, fire satsingsområder og ett tydelig mål – å gjøre Innlandet til Norges grønne, sirkulære vekstfylket. Arbeidsmetoden er framtidsrettet og forankret i både forskning, næringsliv og myndigheter. Satsingen er konsentrert rundt fire innsatsområder:

Innlandet huser noen av landets fremste teknologiske fagmiljøer. To nasjonale klynger står særlig sterkt:

• Norwegian Cyber Security Cluster på Gjøvik, med tett samarbeid med NTNU.
• VRINN-klyngen på Hamar, som utvikler løsninger innen VR, AR og opplevelsesbasert teknologi.

Disse miljøene samarbeider på tvers og styrker hverandre, noe som gir økt slagkraft. I tillegg har Universitetet i Innlandet etablert et nytt bachelorprogram i kunstig intelligens, som gjør institusjonen til en pioner innen KI i Norge.

Dette er tydelige eksempler på hvordan akademia og næringsliv justerer seg til hverandres behov, et grunnprinsipp innen smart spesialisering.

Industrien i Innlandet har en unik posisjon. På Raufoss Industripark utvikles lavkarbonprodukter for et globalt marked, hvor hele 95 % av produksjonen går til eksport. Gjennom satsingen Planet 2030 samarbeider aktørene om å redusere utslipp og drive fram grønn vekst. Målet er å bli en utslippsfri industripark innen 2040.

Smart spesialisering handler ikke bare om å velge satsingsområder. Det handler om å samle krefter, bygge felles retning og skape en attraktiv region for talenter, investeringer og nye idéer.

Vil du vite mer om Smart Spesialisering, ta kontakt med Fredrik Holte Breien.

Tekst og foto: Leila Øverseth.

I 2009 ble det deponiforbud for organisk avfall i Norge.

Avfallet må separeres ut eller behandles på andre måter. Som et resultat av det nye lovverket ble miljøtiltaket Trehørningen etablert utenfor Hamar. Trehørningen biohub er en del av Innlandsporteføljen og består av Sirkula IKS og Eidsiva Bioenergi AS. Trehørningen mottar cirka 200 tonn restavfall daglig. Her sluttbehandles avfall som ikke kan, bør eller skal gjenvinnes etter strenge miljøkrav. Overskuddsvarmen brukes til å varme opp Hamar by og omegn.

I 2022 ble det innført en særnorsk forbrenningsavgift på disse anleggene.

Norge opererer i samme avfallsmarked som Sverige. Forbrenningskapasiteten i Sverige er nå på 7,1 millioner tonn, mens Norge har en kapasitet på bare 1,7 millioner tonn. I dag blir store mengder norsk avfall behandlet i nabolandet i stedet for å bli behandlet lokalt, fordi avfallsselskapene slipper avgiften ved eksport.

Onsdag 30. april var hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune på besøk hos Sirkula og Trehørningen på Hamar.

Nærheten mellom Sirkula og Eidsiva sine anlegg er et godt utgangspunkt for symbiose. Da Innlandsporteføljen besøkte huben tidligere i år, ble det klart at forbrenningsavgiften var en tydelig barriere for å lykkes med grønn vekst. Vi inviterte derfor hovedutvalget dit på orientering for å kunne ta diskusjonene politisk, sier leder for Innlandsporteføljen, Fredrik Holte Breien.

Direktør i Eidsiva Bioenergi AS, Marit Storvik, var tydelig i sitt budskap til politikerne:

Forbrenningsavgiften har et godt formål, men står i veien for lokal verdiskaping. Konsekvensen er at norske bedrifter ikke er konkurransedyktige da de reelt sett har et avgiftsnivå som er dobbelt så høyt som det svenske.

Ifølge Storvik er virkningen av dagens forbrenningsavgift at det blant annet stopper initiativ til økt utsortering av plastavfall og gjør CO2-fangst mindre økonomisk attraktivt.

Myndighetene har signalisert en videre avgiftsøkning opp mot 2000 kroner per tonn CO2 i 2030. Det er over en dobling fra dagens nivå.

Eidsiva Bioenergi har sikret seg stor tomtereserve på Trehørningen og kan utvide virksomheten, men framdriften stopper opp på grunn av det skjeve avgiftsnivået. Det er to store prosjekter som er aktuelle:

• Utsorteringsanlegg i tett samarbeid med INNSIKT og Østlandet Gjenvinning
• Karbonfangst- og lagring i tett samarbeid med Carbon Centric (med ENOVA-støtte)

Storvik påpekte at prosjektene har en viktig klimagevinst og ringvirkninger lokalt. Det handler om å videreutvikle et vellykket miljøtiltak, verdiskaping og nye arbeidsplasser, beholde lokal beredskap på avfall, beholde og videreutvikle lokal energiutnyttelse og sette Innlandet på kartet som en «frontrunner» innen sirkulær økonomi og klimaløsninger.

– Vi ønsker bare å konkurrere på like vilkår, slik at vi kan fortsette å utvikle virksomheten vår og lage positive ringvirkninger for Innlandet, presiserte Storvik.

Leder for hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune, Per Gunnar Sveen (Ap), påpeker i etterkant av møtet at forskjellen i forbrenningsavgiften mellom Norge og Sverige ikke virker rimelig.

Jeg har forståelse for at det trengs insitamenter for å redusere bruk av plast. Men her får avgiftene et svært negativt utslag, og med den økonomien som vi fikk forelagt i drifta, mener jeg det er viktig at sentrale myndigheter gjør grep. Det handler rett og slett om å gi like muligheter for konkurranse og sikre økonomi i fjernvarmeanlegg i Norge. Jeg vil drøfte med fylkesordføreren hvordan vi best følger opp saken opp mot sentrale politikere, avslutter Sveen.

Innlandet Fylkeskommune, Statsforvalteren Innlandet og Innovasjon Norge har etablert Innlandsporteføljen og Sirkulære Solør på Braskereidfoss er en av satsningsområdene. Innlandsporteføljen løfter fram de viktigste grønne innovasjonsprosjektene i fylket som har størst mulighet til å lykkes med eksport og verdiskaping.

Felles for prosjektene i Innlandsporteføljen, er at de jobber mot industriell symbiose og sirkulære verdikjeder. Industriell symbiose betyr at bedrifter samarbeider om å bruke hverandres biprodukter, avfall eller overskuddsmaterialer. For eksempel kan overskuddsvarme fra én fabrikk brukes til å varme opp en annen. På den måter skaper vi verdi av ressurser som ellers hadde gått til spille.

Sirkulære verdikjeder handler om å utforme produksjons- og forbrukssystemer som reduserer avfall. Målet er kontinuerlig resirkulering av produkter og materialer. Slik blir brukte produkter omgjort til nye, og vi reduserer avfall og utnytter ressursene på en bedre måte. Samlokaliserte bedrifter som samarbeider på denne måten, kalles en hub i Innlandsporteføljen.

– Vår rolle er å sørge for gode rammer slik at innovasjonsprosjektene i hubbene får gode muligheter til å lykkes, sier Fredrik Holte Breien som er prosjektleder for satsingen på vegne av Innlandet fylkeskommune.

Med seg i teamet har han Håkon Lauvålien fra Innovasjon Norge og Inga Blæsterdalen fra Statsforvalteren Innlandet.

Sammen utgjør de porteføljegruppa som har ansvar for å koordinere aktørene, kommunisere arbeidet og påvirke rammevilkår for Innlandsporteføljen.

– Vi er opptatt av at Innlandsporteføljen bygges fra bunnen og opp, slik at ressurser fra våre organisasjoner kan koples på ved behov og på rett tidspunkt. Ved å møte oss samlet, er vi bedre rustet til å jobbe parallelt og dermed raskere. Vi har et solid sammensatt team med folk fra våre tre organisasjoner i ryggen, sier Holte Breien.

Nå har de igjen besøkt Sirkulære Solør på Braskereidfoss som er en av de ledende bihubene i Innlandporteføljen. Sirkulære Solør består av en rekke industribedrifter som vil utnytte ressursene bedre. Det betyr at det som er avfall for én bedrift, kan brukes av noen andre til å lage nye produkter.

Et godt eksempel på dette er samarbeidet mellom Moelven Våler og Forestia. Moelven Våler produserer trelast. Når tømmeret sages opp, blir det mye sagflis.

– Dette selger vi rett til naboen vår, Forestia, sier direktør i Moelven Våler Styrbjörn Johansson.

– Her blir den videreforedlet til sponplater, utfyller fabrikksjef ved Forestia Espen Svenneby.

Med 300 lastebiler i døgnet inn i industriparken, samarbeider de også mye om logistikk og transport, også om løsninger for framtida.

NAF Trafikksenter Vålerbanen har tatt på seg jobben med å koordinere arbeidet med å få på plass ladere for tungtransport, en såkalt multifuelstasjon, noe som vil være et gode for hele området.

I september fikk de innvilget søknaden sin til Enova om støtte. Dermed er målet å få etablert en elektrisk ladestasjon på industriområdet innen våren 2026.

– Vi vil også ha på plass biogass og hydrogen. Det er vanskelig å si hvilke av disse alternative drivstoffene som vil slå an. For to år siden ville jeg sagt strøm, nå er jeg usikker. Ting endrer seg veldig fort, sier direktør for NAF Trafikksenter Vålerbanen Geir Atle Stormbringer og legger til:

– El kommer først, så må vi se på eventuelle leverandører for å få på plass resten.

Svenneby ved Forestia mener en ladestasjon på Braskereidfoss er viktig for at de skal kunne være konkurransedyktige. Mange kunder stiller en del miljøkrav til sine leverandører. Noen krever for eksempel at varer skal leveres på en miljøvennlig måte, og da er ikke lastebiler på diesel godt nok.

I Sirkulære Solør er de opptatt av å utvikle bedriftene ved å samarbeid og dele kompetansen.

– Vi ønsker å dele det vi kan, sier Espen Svenneby. Sirkulære Solør er én av åtte biohubber i Innlandsporteføljen. Svenneby håper også at hubbene skal kunne samarbeide seg imellom etter hvert.

Samarbeidet mellom bedriftene i Braskereidfoss, er det i hvert fall ikke noe å si på. Et eksempel er samarbeidet for å utdanne og trene opp tungbilsjåfører.

Årlig har NAF Trafikksenter Vålerbanen 3200 elever på obligatorisk tungbilkurs, noe som er 75 % av markedet i Norge. I tillegg har de en rekke spesialtilpassede kurs for ulike bransjer som bruker lastebil i driften.

– Mange av disse kommer til oss etter kurs på NAF for blant annet å øve på å sikre lasten på en ordentlig måte med stropper, sier fabrikksjefen på Forestia.

De har en egen hall som lastebilene kan kjøre inn i for å laste sponplater. Det er her sjåførene får lov til å trene på å sikre lasten.

Sirkulære Solør og aktørene på Braskereidfoss jobber også med andre grønne prosjekter. Et av disse handler om vertikalt landbruk, hvor overskuddsvarme kan brukes til å drifte veksthus og for eksempel landbasert fiskeoppdrett.  Et annet prosjekt er etablering av en fabrikk for å rense aske. Det jobbes også med en ressurspool som gjør at bedriftene kan dele både på folk og utstyr. På Braskereidfoss industriområdet er også Hafslund Eco i full gang med å re-etablere kraftverket igjen. Sirkulære Solør har stort fokus på fornybar energi.

Kommunen eier 300 mål i området som er regulert for industri. Næringssjef i Våler kommune Arild Lande sier at området er høyaktuelt for både nasjonale og internasjonale aktører.

Det går også jernbaneskinner gjennom området, med egen tømmerterminal. Sirkulære Solør ser også på mulighetene for å etablere en godsterminal i industriparken eller i nær tilknytning. Denne skal ikke konkurrere med andre terminaler i Innlandet, men være et supplement og kunne ivareta beredskapsmessige funksjoner i tillegg.

Mandag 7. april møttes representanter fra grunneiere, næringsliv og det offentlige for å diskutere utviklingen av Sørli-området i Stange som grønn industriklynge og eksportmotor for Innlandet.

Møtet fokuserte på Sørli flerbruksterminal, som en sentral aktør i planene for å styrke Innlandets posisjon innen biobasert næring, sirkulærøkonomi og grønn logistikk.

Deltakere fra fylkeskommunen, Statsforvalteren, Innovasjon Norge, lokale næringsaktører og grunneiere viste sterk vilje til å samarbeide. Sørli-terminalen ligger strategisk plassert med 72% av Norges skogavvirkning innen 10 mil, noe som gir gode forutsetninger for et grønt eksporteventyr.

For å lykkes trengs det kompetanse, kraft og kapital.

Masterplanen for Sørli tar nå form og vil være et sentralt verktøy for områdets fremtid. Den vil bestå av en grundig arealplan som viser hvordan området kan utnyttes best mulig for industri, transport og sirkulære løsninger. Videre inneholder planen en energistrategi som skal sikre tilstrekkelig grønn kraftforsyning fra både tradisjonelle og nye kilder.

Den tredje komponenten er en helhetlig forretningsplan som skisserer hvordan området skal utvikles økonomisk med deltakelse fra både lokale og internasjonale aktører. Denne masterplanen vil være avgjørende for å tiltrekke investeringer og sikre en sammenhengende utvikling av hele Sørli-området.

Innlandsporteføljen arbeider etter prinsippet om å «konkurrere der vi må, og samarbeide der vi kan» for å skape grønn vekst i regionen.

Neste møte vil sette søkelys på temaer som krafttilgang, sirkulære verdikjeder og finansieringsmuligheter.